Sensor angir høstetidspunkt

AM3 (Arable Mark 3) er en solcelledrevet sensor som står ute i enga og måler refleksjonen av lys fra graset. Basert på registreringene kan AM3 følge med på engas kvalitetsutvikling. Utprøving ved SLU viser at den er spesielt bra til å anslå proteinnivå og fiberinnhold. Mer data fra ulike steder, dyrkingsforhold og skifter er nødvendig for å forbedre teknologien. I og med sensorens kontinuerlige registreringer kan den følge engas utvikling fra dag til dag. Om for eksempel energiinnholdet har ligget stabilt, men plutselig begynner å falle er det et tydelig signal om at det er på tide å høste.

Husdjur 9/2025

Vær nøye når du blander melkeerstatning

Et forsøk der 41 blandinger med melkererstatning ble lagd med samme oppskrift viste at tørrstoffinnholdet varierte dra 6 til 14,5 prosent og temperaturen fra 26,5 til 46 grader celsius. Dermed var det bare halvparten av blandingene som var innenfor anbefalt tørrstoffinnhold og temperatur. Dag til dag-variasjoner kan gi seg utslag i løs avføring, redusert inntak og redusert vekst. Slikt fysiologisk stress kan også svekke immunforsvaret. Nøyaktig blanding krever at pulvermengden veies, at innholdsdeklarasjonen sjekkes og at det sjekkes hva temperaturen er når kalven får melka og ikke temperaturen etter blanding. www.dairyherd.com

Hver bonde må fø stadig flere

I 1950 måtte hver bonde produsere mat til 16 mennesker. I 2020 må bonden fø 200 mennesker…

CRV

Laveste kjøttforbruket i norden

Norge og Finland har med rundt 72 kg per person det laveste kjøttforbruket i Norden i 2023. Høyeste forbruket har Danmark og Island med 101,7 kg. USA ligger vesentlig høyere (over 120 kg). I forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med er kjøttforbruket i Norge moderat. Animalia – FAOstat, Food Balance Sheets

FAO 2025

Kalven «arver» kuas stressbelastning

Forskningen har vist at stressbelastning på kua kan få konsekvenser for kalven i alle faser av livet. Ny forskning ved Cornell University i USA tyder på at disse langtidseffektene for eksempel kan komme som en følge av sjukdom i overgangsperioden. Overgangsperioden er en periode med høy stressbelastning for kua og det kan gi endringer i hvordan enkelte gener uttrykkes (epigenetikk). I en undersøkelse ble det funnet at kyr som utviklet subklinisk ketose hadde epigenetiske endringer I arvematerialet. Disse endringene hadde ikke bare langvarig effekt for kua, men kunne også overføres til kuas kalver.

American Dairy Science Association`s Annual Meeting, ADSA

5 tegn på at nyfødt kalv er i faresonen

De første 24 timene er de mest sårbare i hale kalvens levetid. I DairyHerd kan vi lese om 5 tegn hos den nyfødte kalven som krever umiddelbare tiltak.

• Går tid før kalven løfter hodet og klarer å ligge i brystleie

• Unormal, hul eller gispende respirasjon

• Blå eller bleke slimhinner

• Fostervann forurenset av avføring fra kalven

• Oppsvulmet hode eller tunge

Kalver som ikke prøver å reise seg eller klarer å ligge i brystleie innen 15 minutter har dårlig prognose og trenger umiddelbar behandling. Innsatsen det første døgnet i kalvens liv vil være avgjørende for om en kalv som er påkjent ved fødsel kommer seg og utvikler seg normalt eller ikke.

www.dairyherd.com

Svovel en risikofaktor i kombinasjon med bovaer?

En dataanalyse har koblet fôrplaner med svar på en spørreundersøkelse om Bovaer på 200 danske melkebruk. Analysen viste at fôrrasjonens svovelinnhold var statistisk sikkert høyere i besetninger som rapporterte økt forekomst av fôrings- og stoffskiftesjukdommer etter oppstart med metanhemmeren Bovaer. Når rapskake og rapsskrå er den primære proteinkilden vil svovel fra raps utgjøre 50–60 prosent av svovelinnholdet i fôrrasjonen. I rasjoner med mye maissurfôr kan 70 prosent av svovelen stamme fra rapsprodukter. Forskerne tror at Bovaer i kombinasjon med høyt svovelinnhold kan føre til at det dannes H2S (hydrogensulfid) som er en giftig gass og at det kan være forklaringen på sjukdomsproblemene som har blitt rapportert i Danmark etter oppstarten med Bovaer.

www.landbrugsinfo.dk

Drektighetsprosenten har falt i svenske besetninger

Drektighetsprosent etter første inseminasjon har i Sverige falt fra 41,4 i 2002/2003 til 35,8 i 2022/2023. Fruktbarhetsekspert Renee Båge ved Sveriges Lantbruksuniversitet har flere forklaringer til nedgangen. Ytelsen til kyrne har på de 20 årene økt fra 9 000 til 11 000 kg EKM. Andel eierinseminasjon har økt fra 24,6 prosent til 81,6 prosent og andelen kjønnsseparert sæd var i 2022/23 på 19,5 prosent. I tillegg brukes kjønnsseparert sæd ikke bare på kviger, men også I økende grad på kyr.

Husdjur 11/2025

Mindre eu-støtte til svenske bønder

EU-kommisjonens forslag til langtidsbudsjett 2028–2034 reduserer det som går til svensk landbruk med 1,5 milliarder euro som er nesten 25 prosent mindre enn i perioden 2021–2027. LRF (svenske bondelaget) er redd det vil bli et hardt slag mot lønnsomheten, redusere produksjonen og bremse arbeidet med det grønne skiftet.

Nötkött 5/2025